Anne Mette Asbjørnsadtter

Lysestake

Skulptur

Teknikk: Håndmodulert stengods

Høyde: 46 cm

5 % kunstavgift er inkludert i prisen

Anne Mette Asbjørnsadatter f. 1965 keramiker og skulptør.

Er oppvokst i Hommelstø, et lite sted på Helgelandskysten i Brønnøy kommune.

Utdannet kunst og håndverkslærer.

Gikk i 1994 i lære innen pottemaker kunsten hos Åse Tangrand på Vikten i Lofoten og startet opp som pottemaker hjemme på småbruket vårt i 1995. I 2000 og 2005 flere keramikk og glass kurs. Det ble starten på en skulpturelle reise.

I 2018 ble hun antatt og ble medlem i Norsk Forening For Uavhengige Kunstnere/ NFUK. Vært med på flere av nfuk`s årsutstilliger. Utsmykninger oppkjøpt av: Tekninsk Etat Brønnøy Rådhus. BBU Brønnøy barne og ungdomsskole. Har deltatt på flere regionale kunst og salgsutstillinger

At jeg begynte å fordype meg i skulptur er ingen tilfeldighet. Jeg har brukt leira som terapi, akkurat som at jeg elsker å male og eksperimentere med akryl på lerret, tegne eller skrive.

For de som leter, vil se de små fortellinger i alt jeg gjør i kunsten. Fra å være leken og fabulerende, til de virkelige og ekte menneskelige følelser.

Men jeg ønsker først og fremst å formidle humor. Det er derfor leira er så god å jobbe med, jeg har alltid en intensjon om å glede betrakteren, få frem smilet.

Jeg vil at andre også skal kunne ha gleden over å kunne fabulere i objektene. Når jeg jobber og bygger i leira, får jeg en frihetsfølelse, kjenner en sann glede og forsvinner inn i min egen verden. Jeg er nemlig hodestups forelsket i mine egne fabeldyr. Jeg elsker å leke og setter gjerne sammen flere små eller større arbeider til en hel skulptur.

Det å eie sin egen frihetsfølelse i å fabulere i leira gir utrolig mange muligheter.

Før jeg begynner å jobbe, har jeg alltid en eller flere skisser liggende fremme. Ingen av mine skulpturer er aldri derfor helt tilfeldige. Og det som er så gøy, er at det skjer så mye underveis i prosessen. Man bygger og tar av. Så plutselig har en hest blitt til en fabulerende en med fuglenebb, gjerne med en raritet på ryggen.

Dette er i min fabulerende verden, og bare min, ingen slipper inn i det øyeblikket jeg tar frem leira. Da eier jeg tiden.