For meg handler det alltid om å frembringe en indre verden gjennom å observere den ytre.  Det virkelige/ overvirkelige, det bevisste/ ubevisste, det synlige/ usynlige. 

Jeg ønsker at min kunst oppleves uten ytre betingelser og at betrakteren skal stole på sin egen forståelse av motivene.  Bildene mine kan ofte oppfattes som melankolske eller humoristiske.

Jeg liker å tro det er en slags poetisk symbolisme jeg skaper.

Symbolikken har et grunnleggende hovedtema; - oss mennesker og den verden vi lever i. 

For meg har ikke den kreative prosessen en begynnelse eller en slutt. Den er alltid der.  

Og kanskje derfor kommer ideene hele tiden. 

Er man virkelig tilstede i livet er inspirasjonen uendelig. 

Innholdet er fundamentet i bildene mine og jeg arbeider alltid mot den grunnleggende ideen. 

I hodet mitt ser jeg det perfekte bildet og jeg jobber meg så nærme det som jeg klarer.

Jeg forsøker å utelate det jeg oppfatter som unødvendig eller forstyrrende for 

historien jeg vil fortelle. 

Når jeg omsider godtar resultatet kan dialogen mellom kunstverket og betrakteren begynne. 

Det er viktig å godta at at kunst har et grenseløst og universelt språk. Et språk alle kan forstå.