Dette er den fjerde boken om Beistet og Bettina.

I århundrer har beistet plaget verden. Men nå er det ny meny, og ingen kalde skuldre, for beistet skal slutte å spise uvurderlig kunst, og lilla papegøyer, og ... kremt ... barn.
Ebenezer og Bettina forsøker å hjelpe beistet til å spy opp gode ting, men de er ikke helt vant med denne nye «være snill»-situasjonen de heller. Bettina blir distrahert av en date-som-ikke-er-en-date, og Ebenezer er redd for at sannheten om Bettinas foreldre kan ødelegge alt.
Og når beistet får være litt i fred, kravler det plutselig et lite minibeist ut av magen. Grufullt og forferdelig, eller?