Jeg beveger meg raskt gjennom Seouls gater, som om jeg er en av dem, de som jobber flest timer av alle i hele verden, som har reist seg fra fattigdom på noen få tiår, som har erobret verden gjennom hardt arbeid og med K-pop og K-drama. Som bærer enkle plagg med rene linjer i 35 fuktige varmegrader – koreanerne. Jeg går her, nesten som om adopsjonen aldri har funnet sted.

Dette skriver Eva Sørlie (f. 1971) i bokens etterord. Adoptert fra Sør-Korea vokser hun opp i en kjærlig familie i Lillestrøm. Norsk tvers igjennom, kanskje bortsett fra i noen betrakteres øyne.

Så, i 2002, får hun en telefon ut av det blå om at familien i Sør-Korea har funnet henne og ønsker kontakt. En oppdagelse og et ønske som tvinger henne til å forholde seg til sin koreanske opprinnelse på nye måter. 
Evas sør-koreanske mor hadde aldri ment å adoptere henne bort.
Hvordan kunne det skje? Og går det egentlig an å ha to mødre?

Eva Sørlie og tegner Stein Arne Hove har valgt tegneserieformatet for å fortelle Evas historie om adopsjon og identitet. Historien er en personlig fortelling, men også et bidrag til adopsjonsdebatten.